Digital kompetanse står sentralt i Kunnskapsløftet. Eleven skal kunne bruke datamaskiner i alle fag. Vi mener digital kompetanse stikker dypere enn å kunne bruke en håndfull dataprogrammer og søke på Web. Digital kompetanse innebærer å kunne lese og forstå digitale (sammensatte) tekster, og å kunne forfatte digitale tekster selv. En må kunne beherske etablerte genrer og formater, men også kunne være kreativ og skape nye former. For å beherske digitale sammensatte tekster trenger eleven en forståelse av hvordan teksttypene oppfører seg i digital form.
Kapittel 5 i boka vår tar for seg digitale sammensatte tekster. Vi ser på datamedienes historie fram til den teksttypen som er unike for datamediene: Brukerstyrt 3D. 3D-bilder kan inkludere alle andre teksttyper, som skrift, lyd og bilde. Brukerstyring (også kalt interaktivitet) gjør det mulig for en bruker å styre en karakter rundt i en verden på skjermen.
Flere digitale genrer blir gjennomgått i kapitlet, som hypertekstromaner og dataspill, og ikke minst fire ulike klasser av digitale læremidler.
I kapittel 6 diskuteres digital kompetanse og hva som kan menes med begrepet, og setter det opp mot et mer tradisjonelt begrep om litterær dannelse. Da ser vi en tydelig motsetning mellom skrift og bilde, og mellom statiske og dynamiske teksttyper.
Vi foreslår å bruke prosjektarbeid om adaptasjon som en effektiv pedagogisk teknikk for å øve opp digital kompetanse og litterær dannelse som også omfatter sammensatte tekster.